Silje Anette Vongraven Krogh 

Silje har mer enn 20 års erfaring med å jobbe tett på mennesker i ulike livssituasjoner, noe som har gitt henne en unik forståelse for menneskelig atferd og behov. Hun er utdannet hjelpepleier og har videreutdanning i psykiatri, spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid, samt bakgrunn som fengselsbetjent. Hennes allsidige erfaring gjør henne til en verdifull ressurs med sterke mellommenneskelige ferdigheter og solid faglig forankring.

Kamaldeep Chudasama

Kamaldeep er utdannet lege fra Universitetet i Szeged, Ungarn, og er spesialist i både nevrologi og samfunnsmedisin. Med omfattende erfaring som kommuneoverlege i Sarpsborg kommune og bred praksis fra både sykehus- og kommunehelsetjenesten, har Kamaldeep utviklet solid kompetanse innenfor ulike sider av pasientbehandlingen. Han jobber også som nevrolog ved Sarpsborg Spesialisttjenester.

Eldre i befolkningen

Det er forventet en betydelig økning i antallet og andelen eldre i befolkningen framover. Eldre i dag har bedre funksjon enn tidligere, men mange lever med kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. 

I løpet av de siste 100 årene har befolkningssammensetningen endret seg betydelig. I 1920 var det størst antall yngre, men i 2020 var en større andel eldre og middelaldrende. Økning i antall eldre over tid skyldes både at fruktbarheten i befolkningen har falt, og at dødeligheten er redusert, spesielt blant eldre. 

Helse og funksjon hos eldre

Vi blir stadig eldre, og det kan se ut som vi får aldringsrelaterte funksjonsnedsettelser senere i livet enn tidligere. Med økende alder øker risikoen for kroniske sykdommer og nedsatt funksjonsevne. Selv om eldre i dag lever lengre med en eller flere kroniske sykdommer, er det likevel stor variasjon i hvor mye hver enkelt blir påvirket i det daglige av disse sykdommene. Mange sykdommer og funksjonsnedsettelser kan kontrolleres med medisinsk behandling, og den eldre kan være i stand til å leve selvstendig og med god livskvalitet uten behov for omsorgstjenester.

Funksjonsevne omfatter flere aspekter, slik som evnen til å utføre grunnleggende dagligdagse aktiviteter, som å kle seg, lage mat, bruke det man har lært, å lære, ta egne beslutninger, bevege seg, være sosial og ha muligheten til å bidra i samfunnet.    

God hjernehelse

Forskning antyder at man gjennom gode levevaner kan påvirke hjernefunksjon og bremse utviklingen av demens. WHO anbefaler å følge rådene for fysisk aktivitet, kutte røyking hvis man røyker, følge de nasjonale kostholdsrådene, redusere eller unngå et høyt alkoholforbruk, være innenfor normalgrensene for blodtrykk og vekt, behandle diabetes og høyt kolesterol. Kognitiv trening og sosial samhandling kan bidra til positiv hjernehelse.

Kilde;

https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/grupper/eldre/?term=#om-aldring-og-helse

Tiltak for en bedre og friskere alderdom – hva kan man selv gjøre?

Sosial samhandling og gode møteplasser i lokalsamfunnet har en positiv effekt på den psykiske helsen og livskvalitet. Deltakelse i meningsfulle samvær og aktiviteter styrker evnen til å mestre egen livssituasjon og å forebygge fysiske og psykiske plager.

Godt kosthold og fysisk aktivitet kan øke motstandskraften mot sykdom, ulykker, skrøpelighet og funksjonssvikt i eldre år. Slike tiltak virker forbyggende mot aldersrelaterte sykdommer som hjertesykdommer og hjerneslag, diabetes type 2, kreft, benskjørhet og brudd, samt demens og depresjon.

Et kosthold i tråd med helsemyndighetenes kostholdsråd, bidrar til økt livskvalitet og forebygging av kroniske sykdommer og død. Faktorer som påvirker matinntaket i eldre år kan være endringer i funksjonsnivå, medisinske faktorer, kulturelle og psykososiale faktorer, maten som tilbys eller andre miljøfaktorer. Viktige tiltak er å behandle spise relaterte symptomer, og tilrettelegge det praktiske rundt måltidet for å ivareta størst mulig grad av funksjon og egenomsorg avhengig av behov. Eksempler på slike tiltak kan være å tilrettelegge for egne matinnkjøp og tilpasse måltids assistanse.

Eldre som bor alene, er lite aktive og/eller lider av kronisk sykdom er spesielt utsatt for dårlig matlyst eller et ensidig kosthold. For å opprettholde god matlyst er det viktig å legge til rette for sunne og gode måltider i trivelige omgivelser med et variert og fleksibelt måltids miljø tilpasset den enkeltes behov.

Fysisk aktivitet medfører en rekke helsegevinster hos både voksne og eldre og kan forebygge metabolsk syndrom, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, flere former for kreft og tidlig død. Selv lettere fysisk aktivitet (f.eks. spaserturer) ser ut til å være svært gunstig for eldre, og det kan se ut til at den totale mengden fysisk aktivitet er viktigere enn intensiteten.

I tillegg til de samme helsegevinstene som hos voksne, er det svært viktig å understreke at fysisk aktivitet er helt avgjørende for å opprettholde og forbedre kondisjon, muskelstyrke og balanse hos eldre (>65 år). Dette kan bidra til å forebygge fall, samt forbedre hverdagslige funksjoner som å reise seg opp fra en stol og øke gang hastighet. 

For å vedlikeholde skjelettet og forebygge brudd er det viktig å unngå inaktivitet, og selv moderat aktivitet kan ha betydning. Det gir ytterligere gevinst å drive med noe styrketrening og/eller andre vektbærende fysiske aktiviteter av høyere intensitet for å forebygge osteoporose og osteoporotiske brudd.

Kilde;

https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/grupper/eldre/?term=#om-aldring-og-helse